reliine -
Forside Add meg Om meg Kontakt

Når kjente og kjære, blir til ukjente

Ting forandrer seg hele tiden og med tiden forandrer folk seg. 

"Jeg har alltid tenkt at hele livet mitt ligger i Ålesund, men til mer jeg tenker på det, til mer finner jeg ut at jeg ikke har noe igjen i Ålesund"

Noe jeg har tenkt over mye i det siste er hvordan mine beste venner i ungdomsskolen, nå har blitt til ukjente og noen av mine bestevenner for bare et år siden har blitt så fjerne at jeg ikke snakker noe med de lenger. Somme dager føler jeg at jeg ikke har igjen noen venner i Ålesund, noe som tar veldig hardt på meg til mer jeg tenker over det.

Når jeg er ferdig å studere har planen alltid vært å flytte til Ålesund igjen. Jeg har alltid tenkt at hele livet mitt ligger i Ålesund, men til mer jeg tenker på det, til mer finner jeg ut at jeg ikke har noe igjen i Ålesund. (Når det kommer til venner) Det er få jeg har kontakt med og dette er noe som er veldig trist. Om jeg har noen lesere fra 8. klasse til og med 3. videregående klasse har jeg et tips: Ta vare på alle vennene dine, og selv om dere flytter vekk, gjør alt for å holde kontakten. 


Dette er noe jeg angrer veldig på, og skulle ønske jeg jobbet til hardere for. Samtidig tenker jeg at dette er noe som må fungere begge veier, så kanskje ikke alt ligger på min kappe. Jeg føler selv jeg har prøvd litt å pushet på med en liten sammenkomst med gamle klassen fra ungdomsskolen, og når de først hadde det, ble jeg glemt bort og ble ikke invitert engang, dette er vel noe som har gått mye mer inn på meg enn hva jeg har turt å innrømme oven for meg selv - til tross for at det bare var en feil glipp. Dette er et ømt tema for meg og jeg kjenner jeg får tårer i øyene bare av å skrive det
- jeg er så patetisk.

Note: Dette innlegget er ikke skrevet for å få sympati, eller for at folk skal føle seg truffet, det er skrevet fordi dette er min måte å uttrykke meg på for å komme meg over ting. Det må vel være lov å være lei seg noen dager også. 

 




  • hits